Blender

I dag har jeg jobbet sammen med Maria, Maiken og Andreas. Temaet vårt var blenderåpning.

Blenderen skal sammen med lukkeren bestemme hvor mye lys som kommer inn i kameraet. Dette kan vi variere ved å stille på blenderåpningen.

Ved en stor blenderåpning, (lite tall), kommer det mye lys inn i kameraet. Dette gir en liten dybdeskarphet.

Her er det en blenderåpning på ca 1/200. Vi kan se at tauet er skarpest i midten og at vi ser at det er mindre skarpt på kantene.

Gjør du omvendt og lager en liten blenderåpning, (et stort tall), kommer det lite lys inn i kameraet. I noen tilfeller kan det være greit å bruke blits sammen med liten blenderåpning. Da oppnår du et lysere bilde enn uten blits, med en stor dybdeskarphet.

Layers

Start med to bilder i photoshop. Det bildet du ønsker øverst tar du: CMD A, CMD C,bytt til det bildet du ønsket til bakgrunnsbilde og trykk CMD V. Deretter kan du gjøre som meg eller trikse!

På dette bildet har jeg lagt tre bilder over hverandre. Jeg valgte funksjonen overlay på de to øverste bildene. På bakgrunnsbildet har jeg gått inn på gardient map og valgt en gammelbrun farge. Dette gir et spennende preg på bildet.

På dette bildet har jeg brukt to bilder. Jeg har lagt den over hverandre igjen, satt det øverste på overlay, og igjen gått inn på gardeint map. Her har jeg valgt blå til gul. Dette ble utrolig spennende.

Lukkertid

I dag har vi jobbet med lukkertid på fotoapperatet. Lukkertiden finner vi på -S eller på -TV, alt etter kamera.

Lukkertiden bestemmer hvor mye lys som kommer inn i apperatet/ kamerahuset, og avgjør om bildet bli mørkt eller lyst.

Ved en kort lukkertid kommer det lite lys inn og bevegelsen vil fryses. (høyt tall)

Ved lang lukkertid vil bildet bli lyst, det vil fange opp bevegelsen. (lavt tall)

Dette gjør at vi kan ta spennende bilder og få frem andre motiver.

Dette bildet er tatt med lang lukkertid. Bevegelsen er fanget opp og bidet er lyst. Ideen var å vise hvordan vannet spruter når en hopper i en sølepytt. Bildet er tatt med et Olumpus E 400 speilrefleks kamera.

Grafisk Verksted

Tirsdag 10 November reiste klassen til Stavanger. Her gikk vi inn i et gammelt spennende hus, med bokstavene Grafisk Verksted på. Et sted der flere av Stavangers kunstnere i dag kommer for å trykke sine verk. De ringer, avtaler tid, kjøper materialer og kommer.

Under vårt besøk fikk vi se flere kunstverk, og en liten "innføring" i forskjellige teknikker.

Jeg tar noen enkle forklaringer:

Silketrykk: Går ut på å overføre bildet du har til en tynn duk, montert i en ramme. Dette kan gjøres med et lysømfintelig stoff, dette stoffet vil feste seg hvis det får mye lys. Hvis du da legger motivet ditt over, vil det ikke komme lys på dette stedet, og stoffet fester seg ikke. Etter dette vasker du duken, kan gjerne bruke en dusj. Da vil områdene som ikke har fått lys, grunnet motivet komme til syne, og dette stoffet vil vaskes bort. De områdene som har fått lys, vil forbli fargede på duken.

Formen monteres til et trykkebord. Maling påføres, og en trykker ved å føre et redskap som skyver malingen over motivet. ( ligner er ting du bruker for å skrape vannet av vinduene når du vaser dem). På denne måten kan du trykke det samme motivet flere ganger.

Dette er et plantrykk fordi trykkflaten det som trykkes er på samme nivå som det som ikke trykkes.

Litografi: Går ut på forholdet mellom vann og fett. Vann og fett avstøter hverandre, og dette blir brukt sammen med farge.

Når en tegner på en litostein bruker en litokritt, disse har veldig mye fett i seg. Når tegningen er ferdig påføres vann og så farge. Fargen fester seg der det er fett, og ikke der vannet er.

Det lages en plate for hver farge, og så sendes det på trykk i en stor presse.

Dette er et plantrykk fordi fargen og det som trykkes ligger på samme nivå i platen som det som ikke trykkes.

Dyptrykk: Går ut på å ripe eller etse i ei plate. Det blir gravd ned hull i plata som det siden legges sverte på. Sverten gnis utover platen og arbeidet ned i ripene og de forskjellige lagene som er laget. Deretter tøskes den bort, og sveten forblir i nedypningene i platen.

Har du brukt harpiks på platen fører den til at sverten ikke fester seg her og du vil enten få et lysere punt eller et punkt uten noe farge ved bruk.

Platen legges i ei presse som har to lag tykkt stoff. Dette er for at papiret skal kunne bøye seg ned i sporene og hente fargen.

Den teknikken som er avbildet heter radering.

Høytrykk: Går ut på at sverten legges på det laget som treffer papiret. Eksempler er linotrykk, potettrykk, stempeltrykk og de fleste andre trykketeknikker som vi gjerne lærte da vi var små.

Tenker vi oss en vei med fartshumper er det ved et høytrykk fartshumpene som treffer papiret med sverte.

Ved et dyptrykk der det vegen mellom alle fartshumpene som avgir sverte.